Sist oppdatert 3. august 2025.
Historie
Nikon-årene
Mine foreldre lærte meg å fotografere når jeg var 14 år, i 2002/2003. Jeg så heldig å bli opplært på “gamlemåten” med manuell justering av blender, lukker og fokus, før digitale kameraene var begynt å bli allment tilgjengelig. Jeg var Nikon-bruker fra starten av, og mitt første systemkamera var et Nikon D50 speilrefleks som jeg kjøpte i 2005. Dette tok jeg med meg på foto friluftsliv-linje på Øytun Folkehøgskole (nå Alta Folkehøgskole) i 2007. Dette ble ødelagt og erstattet med Nikon D80. I november 2012 kjøpte jeg Nikon D600 med fullformat-sensor, som jeg brukte veldig mye. Av objektiver brukte jeg stort sett zoom-objektiv i starten, men etter hvert som jeg utviklet min egen stil innen fotografering gikk jeg mer og mer for optikk med fast brennvidde, og gjerne stor blenderåpning.På topp i min tid med Nikon hadde jeg kombinasjonen 28mm, 50mm og 85mm f/1.8G, i tillegg til det viktigste av alt: Nikon Micro-Nikkor 60mm f/2.8D macro-objektiv.
Fujifilm-årene
Jeg dyppet tærne i Fujifilm sine speilløse systemkamera i september 2014, da jeg kjøpte et Fujifilm X-M1 og Fujifilm XF 27mm f/2.8, på anbefaling fra en venn som nylig hadde kjøpt seg Fujifilm systemkamera. I starten ble det lite brukt, da jeg foretrakk bildene fra fullformat-sensoren. Dette endret seg når jeg i 2015 skulle jeg på ferie til utlandet for første gang på lenge. Da valgte jeg å ta med det lille X-M1 istedenfor å drasse med meg stort og tungt kamerautstyr. Da erfarte jeg at Fujifilm, med sin utrolig kompakte størrelse og sans for kvalitet og manuelle brytere, var veien videre for meg. Jeg kjøpte meg et Fujifilm X-T10 som ble lansert i mai 2015, som sammen med Fujifilm XF 35mm f/2, som ble lansert i oktober samme år. Denne kombinasjonen blusset virkelig liv i fotointeressen min igjen etter en lengre periode med lite aktivitet. Det var ingen tvil om at Fujifilm var veien min framover, og jeg solgte Nikon-utstyret mitt.
X-T10 ble godt brukt i mange år, frem til jeg etter hvert begynte å savne et kamera med litt mer heft, litt mer grep, og litt mer moderne sensor og teknologi. I november 2019 slo jeg til på et godt tilbud på Fujifilm X-H1, et kamerahus som kunne skimte med både oppdatert sensor og autofokus, værforsegling og ikke minst in-body image stabilisation (IBIS). Dette ble godt brukt flere år, frem til høsten 2022 når jeg igjen begynte å bli lei av at kameraet var stort å ta med seg og jeg søkte mindre kamera.
Hoppeårene
Dette startet en lang prosess med å finne ut hvilket kamerautstyr som faktisk passer best for meg i dag. Jeg var innom mange Fujifilm kamerahus og objektiv, store som små, men jeg merket at jeg ikke lenger var så glad i bildekvaliteten som kom ut av Fujifilm-kameraene. Når jeg da høsten 2023 fikk et godt tilbud på Fujifilm GFX 50S II med Fujifilm GF 32-64mm f/4 på finn, var planen var å teste om det kunne fungere som erstatning for utstyret mitt i X-serien. I starten var jeg svært fornøyd med bildekvaliteten, og oppgraderte til et Fujifilm GFX 100s og hadde alt jeg ønsket av optikk til systemet, men på sikt bød dette systemet på samme problemet jeg hadde med både Nikon D600 og Fujifilm X-H1: Det er stort og tungt å ta med seg.
Nikon-renessansen
I prosessen med å teste kamerautstyr så var Nikon Z-systemet litt utenfor radaren min, selv om jeg hadde brukt Nikon i tidligere. Delvis i desperasjon, delvis i nysgjerrighet kjøpte eg meg et Nikon Zf med et Nikkor Z 40mm SE brukt på finn. Etter mindre testing enn jeg hadde sett for meg fant jeg ut at dette kameraet leverte tilsvarende bildekvalitet som GFX (til mitt bruk), i en betydelig mindre størrelse og vekt, og ikke minst pris. Dermed ble alt Fujifilm solgt (utenom mitt gode gamle X-T10), og jeg har alt jeg ønsker meg av Nikon Z-utstyr.
Mitt kamerautstyr i dag
Nikon Z
Nikon Zf
Av Nikon Z kamerahus så er Zf definitivt en uteligger. Retro design (visstnok basert på designet til Nikon FM2 fra 1982) med skruer og knotter, ingen grep å snakke om, som de gamle kameraene. Likevel er det stappet inn den beste 24 MP sensoren med IBIS, full værforsegling og den kraftigste prosessoren for best autofokus tilgjengelig.
Z-optikk
Nikkor Z 14-30mm f/4 S Kraftig ultra-vidvinkel til den beste kvaliteten landskapsbilder jeg trenger.
Nikkor 24-70mm f/4 S Hvis jeg ønsker maks fleksibilitet på minst mulig plass tar jeg med meg Nikon Z-systemets beste kit-objektiv.
Nikkor Z 50mm f/1.8 S Nikons skarpeste normal-optikk.
Nikkor Z MC 50mm f/2.8 Liten og lett macro som også fungerer utmerket som et normalobjektiv.
Tamron 90mm f/2.8 Di III Macro VXD Jeg hadde Nikkor Z MC 105mm f/2.8 macro i starten. Det var utrolig skarpt og tok noen ville macrobilder, men det var svakt på ett viktig område: bokeh. Der har Tamron sine 12 avrundede blenderlameller en betydelig fordel. En ekstra fordel er at det er mye mindre å bære på.
Vilrox 20mm f/2.8 Air Viltrox sin Air-serie er betydelig skarpere og betre objektiver enn det har noen rett til til å være, til den prisen. Jeg har denne 20mm dersom jeg ønsker å ha mulighet for vidvinkel, uten å bære med meg den betydelig større vidvinkel-zoomen min.
Vilrox 40mm f/2.5 Air Dette objektivet er også overraskende skarpt for prisen og størrelsen, og er ofte på når jeg bare ønsker muligheten til å ta bilder. Jeg syns det fungerer betre enn Nikons eget 40mm f/2
Voigtländer 35mm f/2 Apo-lanthar II Jeg har unnet meg ett Voigtländer-objektiv, siden disse har helt utrolig bildekvalitet, og passer veldig godt på Nikon Zf-kamerahuset mitt. Jeg hadde først 75mm f/1.5 Nokton, som var veldig bra, men det var litt for stort til at jeg brukte det så mye som det var verdt. Så jeg har nå den nye utgaven av35mm, som er mer anvendelig, og apokromatisk design gjør det til ett av de skarpeste objektivene jeg har.
F-optikk
Siden gode teleobjektiv er dyre så har jeg valgt å bruke et Nikon Nikkor 300mm f/4E PF som mitt tele-objektiv, adaptert med en FTZ adapter. Dette er et veldig lite og lett objektiv for brennvidden, mer enn godt nok til mitt bruk, til å ta et og annet fuglebilde og slikt.
Fujifilm X
Jeg har beholdt mitt gode gamle Fujifilm X-T10 med et 18-55mm kit-objektiv, som guttungen min får låne når vi går på fototurer sammen.