Ka er det dei seier: Du vet ikkje at du har det før du har mista det..? Som mange veit, har eg nettopp hatt eksamen i fysikk, i phys101 - grunnkurs i mekanikk og varmelære. Et fag som i utgangspunktet går på høstsemesteret. Dette var eg meldt opp til i høst, men meldte meg av eksamen fordi eg tok programmering istedenfor.

Eg føler eg har lært masse med å ta dette faget, både på den ene og den andre måten. Eg har lært masse fysikk og en annen tilnærming til varmelæren enn den kjemien har. Det er no greit nok. Men eg har òg lært en annen ting. Det å være stressa pga nokke over lenger tid er faktisk sykt slitsomt! Eg kan ikkje huske sist eg var så sliten som eg er no rett etter eksamen. Kjenner hodepinen komme kver kveld, er trøtt og vil sove når eg kommer fra universitetet. Det å være stressa er faktisk veldig stressende og slitsomt!

Eg merka det veldig godt når eg for eksempel skulle gå til universitetet. Hodet mitt sier at eg må forte meg heim, løpe innom butikken på veien og kjøpe brød. Men kroppen klarte liksom ikkje henge med. Når eg går, pleier eg alltid å gå så fort at eg akkurat ikkje begynner å svette av å gå, mens no siste veka før jul skulle det ingenting før eg blei sliten av å gå! Men allikevel stressa eg avgårde for å komme fort heim, tar alltid korteste raskeste vei heim. Slitsomt..

Mens i dag, ferdig med eksamen... Eg bestemte meg for å beregne 10 minutter ekstra til forelesningen på morningen, det var så sykt deilig å bare daffe til universitetet.. Det samme heim igjen, istedenfor å stresse avgårde tok eg det skikkelig med ro. Det var herlig.

Eg var ikkje nokke særlig bra i dag tidlig, vondt i hodet, hadde nokken heftige nysebyger, så eg ringte jobb og sa eg var sjuk. Det går skjeldent det går ein dag eg får gjort så masse som i dag. Tatt oppvask, rydda i papirer, sendt ein feilbestilling tilbake til Irland for bytting, skreve ferdig kjemirapportene, støvsugd og vaska golvet. Og alt uten å stresse, bare gjøre det, bruke så lang tid som formen tillot, det var digg.

Håper rett og slett eg har lært ei lekse dei siste vekene. Ein ting er å lese eit 10-studiepoengsfag på 6 veke, men generelt å ikkje stresse, men ta ting i den farta som passer seg.

Etiketter: Grubling, Studie

Eg er for tiden på Søfteland og jobber på hagesenteret, som eg har gjort kver sommer de siste 4 årene (JA! eg begynner å bli veeeeeldig lei), og på fredag drog mamma og pappa på ferie. Det betyr at eg sitter igjen aleine i huset. Ka finner man på då, når man er i Os, ikkje-akkurat-verdens-navle..? Då ser man på film.

Eg husker ikkje kordan eg blei introdusert for anime, men det var no en dag eg begynte å se på anime. Naruto, for å være helt spesifikk. Men eg såg ikkje sånn veldig masse, i løpet av et år eller sånn såg eg kanskje 50 episoder. Men etterhvert begynte eg på en annen serie, Bleach, som eg syntes var mye mer spennende! Men eg såg fortsatt ikkje så veldig masse, og eg hadde mange pauser. Når eg var på Øytun plukka eg opp igjen anime, for en kamerat i fotoklassen såg på anime og anbefalte meg to andre serier, Black lagoon og Death note, men siden eg såg på Bleach, hadde eg nok å se på fra før. På slutten av året på Øytun var det en gruppe som arrangerte Øytun filmfestival, der se satt opp to filmer per kveld i nokken dager. Der blei eg introdusert for Studio Ghibli...

Studio Ghibli er et animasjonsstudio i Japan som er kjent for å lage gode gode filmer, og ha gode regisører og skribenter. Filmen eg såg på filmfestivalen heter Chihiro og heksene (Spirited away/Sen to Chihiro no kamikakushi) og likte den veldig godt! Mannen bak filmen heter Hayao Miyazaki (egentlig heter han Miyazaki Hayao, men den diskusjonen kommer eg kanske til å ta en annen gang) og står for mange av de beste og mest populære japanske tegnefilmene.

I sommer fant eg ut at eg måtte prøve å få sett se to seriene som eg fikk når eg var på Øytun, så eg begynte å se Death note, og blei helt dratt med, det var så spennende serie! For de som har sett filmen The usual suspects, ligner denne serien og den filmen mye på hverandre i måten vi blir kjent med personene og kordan handlingen blir presentert, og når The usual suspects er en av mine ynglingsfilmer, passa det jo ypperlig å finne en anime-serie som ligna! De siste episodene forsvant i et sluk her for nokken dager siden. Og det var då det virkelig tok av med anime!

Når eg no er aleine hjemme og har nok av tid til å gjøre lite, så ser eg på anime. Eg har no sett halv sesong av Black lagoon (12 episoder), en tredel av Full metal panic! (8 episoder), en episode av en episode av FMP! Fumoffu, Serial Experimens Lain, og intet mindre enn tre filmer fra Studio Ghibli: Princess Mononoke (Mononoke Hime), Min nabo Totoro (Tonari no Totoro), og Grave of the fireflies (Hotaru no haka).

Eg falt pladask for Tonari no Totoro, helt siden eg såg den har eg gått og sunge på melodien fra den! No fant eg en bakgrunn av Totoro som eg mekka litt så den passa oppløsningen min =) <3

Broder'n viste med en nettside som er veldig grei å holde kontrollen på ka anime en har sett, ka en vil se og så videre, myanimelist.net. En av de viktigste funksjonene den siden har, er at du legger inn ka episoder du har sett av forskjellige serier, og så regner den ut kor mange dager man har sett anime. Det er et tall som har stege ganske masse de siste dagene, for å si det sånn. Eg ligger no på 5.21 dager med anime. =)

Etiketter: Grubling, Life universe and everyting

Det er mange som prøver å påstå at kaffi er kaffi. Det er ikkje sant. Kaffi er definitivt ikkje kaffi! Eg er fullstendig sikker på at om man tar en helt vanlig kaffidrikker, som har sin morgen-, lunsj-, og middagskaffi, vil skjønne at det er forskjell på kaffien en sjøl lager på Moccamaster'n hjemme, og en nykvernet kaffi fra en enkelt kaffiplantasje eller kollektiv.

Eg har aldri vert nokke stordrikker av kaffi. Eg drakk litt kaffi pga koffeinet når eg var på weekend med kanalu for mange år siden, men då pøste eg på med sukker for å prøve å få vekk den dårlige smaken. På nyttårsfestivalen 04/05 i Kristent Felleskap var det en gruppe deltakere som fikk prøve seg på barista-kunsten, og då fikk eg en noe mislykka cappuchino som ikkje kunne selges i kaféen. Den blei tilsatt karamellsaus for å søtes opp, og eg likte det! Men det blei med den koppen, for eg ville ikkje betale de svimlende summene for mer kaffi.. I noe nyere tid har eg drukke en kopp kaffi i ny og ne, då har det gått i Friele's fair trade, som vant en forbrukertest eg fant på nettet, tilberedt på ei presskanne.

Men fredag 8. mai 2009 endra ting seg ganske drastisk. Då var eg på besøk på Totalen for å prøve meg litt i kafé-arbeidet, for å stille litt sterkere når eg no skulle komme ned og jobbe i to uker. Det var et besøk som forandra mitt syn på kaffi. Kaffien eg fikk der var for det første relativt ferskt plukka og brent, for det andre var den helt ferskt kverna, og for det tredje var den laga på ordentlig utstyr.

Etter etpar dager på Totalen drikker eg alt eg lager der, til og med espresso. Hvis den er en god kaffi, er til og med espressoen god. Men det beste er uansett kaffi fra Etiopia, laget i presskanne eller med Aeropress (forklares litt seinere). Det smaker som saft, og kan drikkes både varm, lunken og kald. Så om man lager en stor kopp, så kan den stå uten at det gjør nokke på smaken, det er herlig! Uansett er det aller meste helt drikkendes. Av det vi har på Totalen, vel å merke =) Sjøl om eg no drikker kaffien vi har her, betyr ikkje det at eg drikker kaffi andre plasser, for det er jo denne kaffien eg liker smaken på. Det eg ikkje liker med det meste som blir servert av kaffi, er den bitre ettersmaken som kommer når kaffien er malt lenge før den traktes, og hvis den står på trakteren/kanna lenge.

Aeropress, nevnt tidligere, er en ny måte å tilberede kaffi på. Det er en liten, patentert, sak som er genial til å lage kaffi med. Den har mye de samme egenskapene som en presskanne har, men med endel ting som er mye betre. For eksempel, kaffien ligger kun nokken sekunder i vatnet før det presses gjennom filteret, nokke som bedrer smaken betraktelig. Må prøves med en god kaffi for å beskrives =)

Eg er noe usikker på kordan mitt forhold til kaffi kommer til å være når eg er ferdig her på Totalen. Kommer eg til å drikke kaffi kver dag? Flere kopper kver dag? Kommer eg til å svare ja når eg blir tilbudt kaffi når eg vet den smaker vondt, eller takker eg nei fordi eg er bortskjemt på ordentlig kaffi..?

En ting er i hvertfall sikkert. Mitt syn på kaffi har endra seg totalt etter at eg har jobba på Totalen!

(Og hvis du lurer på koffor eg har skreve kaffi istedenfor kaffe, så er det fordi eg sier kaffi og det heter det på nynorsk)

Etiketter: Grubling

Det er ingen hemmelighet at det regner mye i Bergen. Det er i hvertfall det ryktene vil ha oss til å tro. Høsten i fjor var fæl, det vet eg godt, for eg sykla til universitetet kver dag, det var veldig vått. Men våren hittil har faktisk vert overraskende tørr, det gjør i hvertfall meg glad =) Men det var ikkje helt det eg skulle skrive.

No har det vert varmt og godt nokken dager, herligherlig, vi har hatt en 17. mai i Bergen som var særdeles bra, værmessig. Det er lenge siden sist, i følge katalogene i hodet mitt. Når eg drog heim til middag og familiehygge etter å ha fått med seg Jesus spør om du er tøff nok og Det lille lys jeg har fra traileren til YA/Betlehem/Indremisjonen, drog eg i god tro om at eg enten ikkje skulle så seint til by'n igjen, eller i det minste at været skulle holde seg. Så eg drog i ei lett skjorte, og hadde planer om å dumpe finskorne heime, og tusle til by'n med sandalene mine.

Som sagt, nesten gjort. det vart ikkje nokke tidlig kveld i by'n på meg, regnet kom, og eg stod plutselig uten sko, uten jakke, og gleda meg til å gå i 10-15 min fra busstoppet på Minde og opp til Løbergsveien. Konklusjon: Av og til, ikkje sånn veldig ofte, men av og til. Er det faktisk utrolig digg å gå ute i regn, i sandaler, i ei skjorte + dressjakke som eg lånte med meg heimefra, uten paraply, og rett og slett bli våt! Eg kan i hvertfall komme i skikkelig godt humør av det, gikk og nynna på Singing in the rain mens eg gikk oppover. Seint på kveld var det, og då blir det bare enno betre når eg tenker at om få minutter kan eg ligge tørr og god under ei varm dyne og sove....... God natt!

BTW, mobilen vart glømt heime, så den er det litt usikkert kortid eg får igjen, men eg er (nesten) alltid tilgjengelig på helge.b@gmail.com

Loppa øy, Finnmark

Etiketter: Grubling, Life universe and everyting

Etiketter: Grubling

Søvn er ein merkelig ting. Så avhengige menneske er av det.

Men koffor er det då sånn at man nokken kvelder, nesten uansett kor trøtt man er, kan ligge i timesvis uten å få sove. Kjenner det svir i augene, men får ikkje sove.

Være lys våken, men vite at man burde sove for å klare neste dag.

Etiketter: Grubling

Det er eindel småting som egentlig er så uvesentlig i det store bildet at ein ikkje treng å irritere seg over det. Men av nettopp den grunn irriterer man seg over det! For eksempel: Snø i Bergen. Ja, vi har snø.....i 5 dager! Så regner det vekk igjen, ka for en holdning er det?

Ein annen ting som på mange måter faktisk er bra, men allikevel irriterende, er når Internett detter ut. Spesielt når det dør fredag kveld og ikkje er oppe igjen før onsdag kveld! Men får vi vite koffor nettet var nede, åneida..

Og den eine kvelden i veka at det skal vere opplegg på huset med filmkveld og snacks og greier, då sitter på rommet ved siden av med hodepine....

At ein kan ete eit kilo Findus Pytt i panne, med brødskiver til, gå ein time, så er ein like sulten igjen.

Meh.

Etiketter: Grubling

Eg vet at det er mange som rister på hodet av det, men eg syns faktisk det er skikkelig interessant! Eg merker det no når eg har begynt på universitet, eg koser meg i forelesningene i matte og kjemi! Det er så gøy at eg til og med bruker tid på kveldene og leser på nettet om det! For eksempel sånn som i kveld.

I kveld tok eg opp en tråd eg lenge har hatt lyst til å følge videre. Etter å ha lest denne xkcd-stripen fikk eg lyst til å finne ut ka Grahams tall egentlig er for nokke. Tidligere hadde eg bare vert såvidt innom wikipedia og sett at det hadde nokke rare greier med piler og forskjellig sånt, men no når eg i dag faktisk satt meg ned og leste det, var det veldig interessant! (For de som absolutt ikkje har peiling, er Grahams tall et veldig høyt tall, VELDIG, veldig høyt tall. Ikkje prøv å tenke deg til det engang.) Men ikkje tenk uendelig høyt tall, for uendelig er bare.....uendelig, uten ende. Det har en ende. Men det ligger nesten ved siden av uendelig i wikipedia sine

Men uansett, eg liker meg på universitetet, men exphil kunne eg lett vert foruten.. Men for å se det positive i det, det skjer bare en eneste gang i livet at eg må gjennom exphil, seinere blir det bare kjemi og andre gøye ting. =) Til våren skal eg ha organisk kjemi, organisk syntese og analyse og et tredje valgfritt, men relevant fag. Gleder meg =)

Hvis du har lyst til å prøve å skjønne Grahams tall, kan du lese på denne.

Etiketter: Grubling, Studie