Ja, då tenkte eg å prøve å blåse litt liv i denne bloggen igjen, begynner å bli en stund siden forrige innlegg. Som nokken lesere kanskje har fått med seg, så har eg lest ganske mange bøker det siste året. I den første boka eg fullførte i fjor, Earth abides av George Stewart. Det er en post-apokalyptisk science fiction, der majoriteten av verdens befolkning blir utrydda av en epidemi, og handler om en mann som overlever, og det samfunnet som bygges rundt han. Der gjør folket en interessant ting. De lager en ny tidsalder, starter å telle år. På samme måte som vi har definert Jesu fødsel som år 0, omdefinerte de år 0 til det året epidemien var.

Den interessante tingen er at det egentlig ikkje begynte som å telle år. De begynte med å gi hvert år sitt eget navn, litt slik som den kinesiske kalenderen. Eg husker dessverre ikkje nokken eksempler i skrivende stund, siden det er et år siden eg leste den, men de gjorde det til en tradisjon, en del av samfunnet, å møtes på «steinen» kver nyttår og risse inn en ny strek, og bestemme seg for ka det året som gikk skal kalles.

Eg syns det var skikkelig kult, og hadde vert en morsom ting å gjøre, så eg har herved begynt (litt på overtid vel å merke, eg har tenkt på å skrive dette en måned no uten å faktisk gjøre det). For min del skal året 2012 kalles ‘Bøkenes år’, eller på engelsk, siden det meste høres best ut på engelsk: ‘The year of the books’.

Det er fordi, som skreiv i starten av dette innlegget, fordi eg leste ganske mange bøker i løpet av 2012. Nærmere bestemt 31 bøker. Eg er ganske imponert sjøl. Det har vert veldig mye store titler eg har vert gjennom, mye kjent litteratur. Dette er fordi det er så mye av den typen eg ikkje hadde lest før, eller var lenge siden eg hadde lest. The chronicles of Narnia, The lord of the rings, masse Discworld-bøker og (kanskje ikkje fullt så kjent) Earthsea-sagaen er bare nokke av det eg har lest. Det har vert et veldig spennende leseår og ser fram til mange gode bøker framover. I nær framtid står det flere Discworld-bøker og det episke verket Dune av Frank Herbert på listen.

Nokken har alt fått det med seg, men de siste ukene har eg lest The Lord of the Rings (LotR). For ett år siden hadde det vert fullstendig utenkelig for meg å lese den, men gjennom mange gode kvelder, mange lange kvelder, har eg til en viss grad fått bygd opp «leseferdigheten» min. Det er i form av utholdenhet, før klarte eg ikkje engang lese i 10 min før eg måtte se opp av boka og ta en pause. Det er i form av vokabular, i starten måtte eg stadig vekk slå opp ord for å få med meg sammenhenger. Det er i form av lesehastighet, som ved årets start var svært lav, men stadig har forbedra seg.

Lenge stod LotR for meg som et fantastisk verk (eg hørte både Hobbiten og Ringenes Herre på lydbok i mine yngre dager), men et uoverkommelig verk. Eg hadde forestilt meg at eg aldri kom til å kunne lese den. Etter at eg leste The name of the wind i februar/mars i år (bok på 700 sider) uten større problemer, så såg ting litt lysere ut. Siden den gang har eg lest bok 2 i serien til Mr. Rothfuss, The wise man’s fear, på sine 1000 sider, og hele serien om Earthsea til Ursula LeGuin, på drøye 1200 sider. Det begynner med andre ord å bli ganske mange sider litteratur på meg i år, og dermed såg eg mitt snitt til å lese Tolkiens fantastiske verk.

Eg varma opp til herligheten med å lese The Hobbit. Nydelig historie, den bruker så mange klassiske fortellingselement at det nesten var klisjéer. En sann fryd. Videre gikk eg over på de tre klassiske delene av LotR. Alt i alt brukte eg 46 dager på å lese meg gjennom LotR, med sine 1031 sider. Sjøl har eg vert svært godt fornøyd med progresjonen. Med tanke på at eg begynte å lese bøkene mens eg hadde fulltidsjobb som anleggsgartner, og hang ganske mye i Arna, og starten på studier og laboratoriekurs, så er eg svært fornøyd.

Det er en ting man ikkje kommer unna når man leser bøker det er laga filmer om: man sammenligner. Eg prøvde mitt beste gjennom hele boka, men eg har enkelte ankepunkt der eg syns Jackson har tatt seg litt vel store kunstneriske friheter. Mange av tingene kan eg forstå, men bokelskere liker jo å se filmer som er så tett opp mot bøkene som mulig.

• Tidsperspektivene i filmene er veldig fordreide. For eksempel, hvor lenge var Frodo og de andre i Rivendell før de drog videre? I filmen er det gjort på en scene med Frodo og Bilbo, en scene med Aragorn og Arwen og en scene med Elronds råd (pluss litt diverse). I bøkene: Når følget kom til Rivendell sendte Elrond ut speidere som var vekke i månedsvis før de kom tilbake, og først DÅ hadde de Elronds råd.
• Når man diskuterer boka opp mot filmene er det en ting man ikkje kommer unna: Kor blei det av Tom Bombadill?
• Den generelle stemningen i boka endrer seg på en helt annen måte enn i filmene. Peter Jackson, tidligere kjent for splatterfilmer, har laga filmene til å ha en dunkel og dyster stemning stort sett over hele fjøla (bortsett fra The Shire før de reiser, i Rivendell, og etter at ringen er ødelagt (beklager spoiler)). I boka er stemningen mye mer dynamisk, Frodo og kompaniet har mange fine stunder gjennom hele boka, men den generelle stemningen blir gjevnt og trutt mørkere etterhvert som de nærmer seg Mordor. Dette er virkelig bra gjort av Tolkien. Kontrasten fra turen til Frodo og Sam gjennom Mordor til tiden i Ithilien etter at oppdraget var utført … vakkert!

Generelt sett merka eg at eg sammenligna mest gjennom The fellowship of the ring, siden eg har sett den filmen klart flere ganger enn de to andre filmene. Det er sikkert flere ting eg har tenkt på mens eg leste bøkene, men eg kommer ikkje på mer akkurat no. Still spørsmål i kommentarfeltet om det er andre ting om min opplevelse av å lese LotR du ønsker å vite.

One Ring to rule them all, One Ring to find them,
One Ring to bring them all and in the darkness bind them

Det har skjedd litt av hvert siden sist eg somla meg til å skrive nokke på denne bloggen. Det er ikkje alt eg tar for meg her, men eg skal nevne litt av det.

Eg får nesten ta ting i helt tilfeldig rekkefølge, så det er lett å følge. Eksamen for semesteret var bestått med glans, Naturstoffkjemi var litt vel mye pugging, men ellers ganske interessant stoff! Mitt siste høstsemester som masterstudent byr på følgende kurs:
KJEM230 – Analytisk organsisk kjemi: Stort sett det som navnet tilsier. Analytisk kjemi med fokus på organisk kjemi. Det består av laboratorieøvinger som skal lære prinsipp som kromatografi og spektroskopi på en praktisk måte.
KJEM225 – Planlegging av eksperiment og analyse av fleirvariable data: Wow, for en tittel. Dette er et fag som kombinerer statistikk og kjemi, og tar i bruk endel prinsipp fra lineær algebra. Eg var meldt opp i dette faget forrige høstsemester, men eg valgte KJEM251 til fordel for det.
Ved siden av dette skal eg selvfølgelig gjøre laboratoriearbeid på masteroppgaven.

I midten av februar skreiv eg et innlegg om at eg hadde begynt å lese endel bøker. Eg var ganske spent på kor lenge denne interessen ville holde, men sånn som eg ser det, så holder den interessen koken fortsatt, og vel så det. I skrivende stund har eg lest 16 bøker siden nyttår, en komplett liste over bøkene kan du finne her. Sist eg skreiv om bøker sist var eg nesten ferdig med bok 1 i Patrick Rothfuss’ trilogi The Kingkiller Chronicle. Siden den gang har eg blant annet lest bok 2 i nevnte trilogi (og bok 3 er fortsatt under produksjon), eg har lest hele Earthsea-sagaen av Ursula le Guin. I går fullførte eg The hobbit, og i dag begynte eg å lese The fellowship of the ring. Dette er særdeles god lesning, ser fram til mange gode timer med The lord of the rings!

Sommerjobb i år består av 3 veke for Bergen vitensenter, 2 veke som klasseleder på SommerViten, og 1 veke som leder på First Lego League-arrangement på VilVite-senteret. I tillegg jobber eg 4 veke samme plassen som i fjor, som anleggsgartner.

Det er vel ikkje så mye mer å skrive om akkurat no. Fortsatt fin sommer =)

Eg har vel egentlig alltid likt å lese bøker, men eg har langt ifra alltid hatt tålmodighet til å faktisk sette meg ned og lese. Det er en viss fare for at det har nokke med at eg hadde ganske god tilgang til underholdning gjennom en datamaskin. (Kanskje mer om det en annen gang, kem vet..?) Eg kan faktisk den dag i dag liste opp alle bøker eg har lest. Så få bøker har eg lest.

Kanskje eg før eg begynte skulle definert ka eg mente med bøker. Ei bok, flere bøker, litteratur utelukkende lest på frivillig basis. Det vil si at ingen pensum-litteratur hører hjemme, sjøl om det skulle være skjønnlitterært. Rett og slett litteratur eg har lest fordi eg hadde lyst. Det bør innledningsvis også nevnes at alle titler på bøker og bokserier blir nevnt på det språket eg til den tiden leste/leser/har tenkt til å lese det.

Eg husker eg i «gamle dager» leste både endel bøker i ‘Skiveverdenen’-serien, de 6 første for å være nøyaktig, og de tre første bøkene i ‘Haikernes guide til galaksen’ og syns det var veldig flott og bra. Det var jo lista opp sammen med ungdommslitteratur som sådan, så koffor ikkje? Eg hadde hørt flere si at de var bra, så eg leste. Hadde eg den gangen visst det eg vet no om de bøkene/seriene, så hadde eg nok venta litt lenger før eg begav meg ut på de, som for eksempel til eg klarte å lese engelsk og sånne ting. Ellers husker eg at eg prøvde å lese ei bok i ‘Kurt’-serien til Erlend Loe. Det var vel kanskje ‘Kurt blir grusom’. Eg husker ikkje helt. Som minner meg på, eg må lese noen av romanene han har skreve.

Den første «ordentlige» boka eg husker eg leste gjennom, var ‘Beatles’ av Lars S. Kristensen. Eg brukte vel kanskje halvannet år. Først leste eg et halvt år, så hadde eg pause et halvt år, før eg leste den ferdig. Det begynner å bli ganske lenge siden, så eg husker ikkje nokke av den den dag i dag.

Den første boka eg leste som eg husker veldig godt, er ‘Life of Pi’ av Yann Martel. Den leste eg mens eg gikk på Øytun FHS. Eg tror eg kan si, uten å nøle, det er den beste boka eg har lest. No er det jo ikkje så veldig mange andre å velge mellom, og de bøkene eg har lest, har vert relativt nøye plukka ut. Fortsatt. Hvis du ikkje har lest ‘Life of Pi’, så syns eg det er på tide.

Etter det begynte eg på nytt i ‘Discworld’-serien, siden eg fortsatt hadde første boka på engelsk etter at eg leste den i engelsken på videregående for så å skrive rapport om den. (Det var forøvrig ved denne anledningen at eg hørte om ‘Life of Pi’, siden en klassevenninne valgte den til å lese i det prosjektet i engelsken.) Eg brukte vel hele sommeren (2010) på å lese den, men på dette tidspunktet skjer det et skifte. Sakte, vel å merke, men likevel et skifte. Eg leste oftere og oftere.

Det blei ganske lite lesing i semestrene, siden eg ofte hadde mye pensum og oppgaver å gjøre på universitetet. Når man sitter i timesvis på universitetet, på forelesninger og sitter og leser eller løser oppgaver, er det ikkje den høyest prioriterte aktiviteten min når eg kommer hjem å sette meg til å lese enno mer. Men eg leste litt innimellom, nok til å komme gjennom ei bok på et semester eller sånn.

Så kom nåværende semester. Det består av et fag på 10 sp. og 20 sp. laboratoriearbeid i forbindelse med masteroppgaven min. Det vil si at eg leser relativt lite på universitetet, det er mest andre ting som skjer. Eg har med andre ord mye tid og lyst til overs for å lese når skoledagen er over. Eg har allerede lest to bøker i år, og er snart ferdig med den tredje, på intet mindre enn 722 sider. ‘The name of the wind’ av Patrick Rothfuss, som eg fikk til jul i fjor, sidene forsvinner som dugg for solen. En så fenglende historie har eg lest lite av. Eg glømmer tid og sted. Eg kan til og med lese når eg sitter på bussen.

Eg ser fram til mange gode bøker utover semesteret og årene framover. Eg har til og med laga ei liste over ka bøker som står på planen, som no ligger på her på siden! Under linken oppe som heter lister, vil du finne liste over bøker eg har lest, bøker eg leser og bøker eg har planer om å lese så snart eg er ferdig med de eg holder på med no. Link til listen: helgeb.net/bok.