Laboratory rules:

- Nothing is as easy as it looks
- Everything takes longer than tyou think
- In any scientific endeavour, anything that can go wrong will go wrong
- If several things can go wrong, the one that will cause most damage accurs
- If nothing can go wrong, it will anyway
- If you circumvent all possible ways you think a procedure can go wrong, then a new one – unprepared for – will promptly develope
- Left to themselves, things go from bad to worse
- If everything seems to be going well, you have obviously overlooked something
- Nature always sides with the hidden flaw
- It is impossible to make a thing foolproof, begause fools are so ingenious
- And the most important law of thermodynamics: Things get worse under pressure!

Denne henger over felles-PCen på lesesalen vår ^^

Ja, det skulle jo gå nesten 2 år før eg fekk lagt ut bildene fra Gotland, men no er de på plass! Så det er bare å ta turen innom hjemmesiden og sjekke det ut! Link

Etpar eksempler:

Tårnene i bymuren til Visby.

Solnedgang på Sigsarve strand

En av veldig mange steinformasjoner typisk for Gotland. De heter rauker.

Jess, merker det er veldig lenge mellom kver gang det kommer innlegg på denne bloggen om dagen. Men sånn er det no en gang.

Forrige helg var eg på tur til Sotra med mamma og pappa igjen, ut til sjøen og slappe av og ta bilder =) Bildene fra turen er lagt ut her. Ett av bildene eg tok, som var mamma sin idé og min Lensbaby:

Eg har vel egentlig alltid likt å lese bøker, men eg har langt ifra alltid hatt tålmodighet til å faktisk sette meg ned og lese. Det er en viss fare for at det har nokke med at eg hadde ganske god tilgang til underholdning gjennom en datamaskin. (Kanskje mer om det en annen gang, kem vet..?) Eg kan faktisk den dag i dag liste opp alle bøker eg har lest. Så få bøker har eg lest.

Kanskje eg før eg begynte skulle definert ka eg mente med bøker. Ei bok, flere bøker, litteratur utelukkende lest på frivillig basis. Det vil si at ingen pensum-litteratur hører hjemme, sjøl om det skulle være skjønnlitterært. Rett og slett litteratur eg har lest fordi eg hadde lyst. Det bør innledningsvis også nevnes at alle titler på bøker og bokserier blir nevnt på det språket eg til den tiden leste/leser/har tenkt til å lese det.

Eg husker eg i “gamle dager” leste både endel bøker i ‘Skiveverdenen’-serien, de 6 første for å være nøyaktig, og de tre første bøkene i ‘Haikernes guide til galaksen’ og syns det var veldig flott og bra. Det var jo lista opp sammen med ungdommslitteratur som sådan, så koffor ikkje? Eg hadde hørt flere si at de var bra, så eg leste. Hadde eg den gangen visst det eg vet no om de bøkene/seriene, så hadde eg nok venta litt lenger før eg begav meg ut på de, som for eksempel til eg klarte å lese engelsk og sånne ting. Ellers husker eg at eg prøvde å lese ei bok i ‘Kurt’-serien til Erlend Loe. Det var vel kanskje ‘Kurt blir grusom’. Eg husker ikkje helt. Som minner meg på, eg må lese noen av romanene han har skreve.

Den første “ordentlige” boka eg husker eg leste gjennom, var ‘Beatles’ av Lars S. Kristensen. Eg brukte vel kanskje halvannet år. Først leste eg et halvt år, så hadde eg pause et halvt år, før eg leste den ferdig. Det begynner å bli ganske lenge siden, så eg husker ikkje nokke av den den dag i dag.

Den første boka eg leste som eg husker veldig godt, er ‘Life of Pi’ av Yann Martel. Den leste eg mens eg gikk på Øytun FHS. Eg tror eg kan si, uten å nøle, det er den beste boka eg har lest. No er det jo ikkje så veldig mange andre å velge mellom, og de bøkene eg har lest, har vert relativt nøye plukka ut. Fortsatt. Hvis du ikkje har lest ‘Life of Pi’, så syns eg det er på tide.

Etter det begynte eg på nytt i ‘Discworld’-serien, siden eg fortsatt hadde første boka på engelsk etter at eg leste den i engelsken på videregående for så å skrive rapport om den. (Det var forøvrig ved denne anledningen at eg hørte om ‘Life of Pi’, siden en klassevenninne valgte den til å lese i det prosjektet i engelsken.) Eg brukte vel hele sommeren (2010) på å lese den, men på dette tidspunktet skjer det et skifte. Sakte, vel å merke, men likevel et skifte. Eg leste oftere og oftere.

Det blei ganske lite lesing i semestrene, siden eg ofte hadde mye pensum og oppgaver å gjøre på universitetet. Når man sitter i timesvis på universitetet, på forelesninger og sitter og leser eller løser oppgaver, er det ikkje den høyest prioriterte aktiviteten min når eg kommer hjem å sette meg til å lese enno mer. Men eg leste litt innimellom, nok til å komme gjennom ei bok på et semester eller sånn.

Så kom nåværende semester. Det består av et fag på 10 sp. og 20 sp. laboratoriearbeid i forbindelse med masteroppgaven min. Det vil si at eg leser relativt lite på universitetet, det er mest andre ting som skjer. Eg har med andre ord mye tid og lyst til overs for å lese når skoledagen er over. Eg har allerede lest to bøker i år, og er snart ferdig med den tredje, på intet mindre enn 722 sider. ‘The name of the wind’ av Patrick Rothfuss, som eg fikk til jul i fjor, sidene forsvinner som dugg for solen. En så fenglende historie har eg lest lite av. Eg glømmer tid og sted. Eg kan til og med lese når eg sitter på bussen.

Eg ser fram til mange gode bøker utover semesteret og årene framover. Eg har til og med laga ei liste over ka bøker som står på planen, som no ligger på her på siden! Under linken oppe som heter lister, vil du finne liste over bøker eg har lest, bøker eg leser og bøker eg har planer om å lese så snart eg er ferdig med de eg holder på med no. Link til listen: helgeb.net/bok.

Det er jammen lenge siden eg har skreve nokke her no. Det har på ein måte veksla mellom to ting: Eg har enten hatt veldig mye å gjøre på, så eg ikkje har hatt tid eller lyst til å skrive nokke. Dette var tilfellet i store deler av høsten, når eg hadde tre teoretiske fag på universitetet, som førte med seg svært mye lesing. Det andre ytterpunktet er når eg ikkje hadde nokke spesielt interessant å gjøre på som ikkje var verdt tiden min å skrive om og tiden dokkas å lese om. Derfor har det blitt lite oppdateringer her i det siste. I tillegg har eg egentlig ikkje hatt så lyst til å skrive blogg, men det er ein annen sak.

No har eg etpar ting eg har lyst til å skrive om, så vi får se kordan dette går utover våren. Det umiddelbare er at eg har vert på konsert med Dream Theater i Oslo (som er verdt eit eget blogginnlegg som kanskje kommer), eg har litt interessante ting som skjer på universitetet (som kanskje kommer mer om i dette innlegget) og eg har fått veldig opp øynene for god litteratur (som det helt definitivt kommer et eget innlegg om om ikkje så alt for lenge).

Universitetet, ja. Eg tar ett fag dette semesteret: KJEM238 – Naturstoffkjemi. Det er det mest forståelige navnet på faget ihvertfall. Det heter egentlig ‘Farmakognosi, med botanikk’. Det har vert ganske interessant så langt. Det inneholder et lite laboratoriekurs og og er spent på kordan det går på mikroskopi-laben som skal være på mandag og tirsdag neste veke. Spesielt siden eg ikkje fekk med meg laboratorieforelesningen som var på fredag, pga tidligere nevnte konsert. Satser på at mine to lab-partnere har fått med seg noenlunde ka som skal foregå. Ved siden av det ene faget eg tar, skal eg være ganske mye på laboratoriet i forbindelse med masteroppgaven min.

Bilde: Revebjelle, digitalis purpurea, som inneholder stoffet digoxin, som blir brukt som hjertemedisin under navnet Lanoxin.

I helga kom eg til å tenke på nokke merkelig. Vanligvis ikkje et problem i dagligtale, men likefullt merkelig. Perfekt er egentlig et skikkelig dårlig begrep. La meg utdype:

Perfekt er et svært mye brukt ord i dagligspråket vårt. “Åh, denne genseren passer helt perfekt”, “Biffen er perfekt til min smak”, og så videre. Vel, det skal faktisk litt til at en genser passer helt perfekt, eller at biffen er nøyaktig perfekt.

Et litt mer billedlig eksempel: En perfekt kule. Er det nokke som faktisk eksisterer eller er det bare et teoretisk objekt? La oss tenke litt over det. Forestill deg at du vil lage en perfekt kule. Hvis du skal lage den for hånd, av for eksempel tre. Du kan pusse og pusse og pusse med det fineste pussepapir, den kan bli så glatt og rund du bare vil, den kan tilsynelatende se perfekt ut, men om du ser virkelig nøye etter, så vil den alltid ha bittesmå feil.

Si så at du har en maskin som lager en perfekt kule. Den er pinlig nøyaktig i alle ledd av produksjonen. Denne kulen er vel perfekt..? Vel. Nokken må jo ha laga den maskinen. Det kan ha vert en maskin som har laga den maskinen, og en maskin som laga den igjen, men den veien kommer vi ingen plass. Nokken må ha laga den maskinen som laga den kulen. Så kanskje den kula ikkje er helt 100% perfekt allikevel. Det kan se ut som en perfekt kule er et teoretisk objekt.

Det er egentlig ikkje her problemet ligger. Problemet ligger i at perfekt strengt tatt kan være både et relativt og et absolutt begrep. Til daglig vil man tenke på begrepet perfekt som som absolutt, nokke som trekker en linje på toppen av brahet, finhet eller ka  det er man skal måle. Som eg beskreiv tidligere, uansett kor fint man tror man har pussa den kula, kan man alltids pusse mer og lage den enda finere. Og enda finere, og enda finere. Perfekt som et absolutt begrep vil være et teoretisk begrep, noe som pussingen din konvergerer mot, men vil aldri oppnå.

Hva hvis man ser på perfekt som et relativt begrep. Då må man sette et utgangspunkt. Ta for eksempel kula. Hvis du har sutte i 3 timer og pussa på kula for å få den perfekt, så kan den se perfekt ut for dine øyne, og du vil være fornøyd. Hvis du mater den kula til en maskin som kan måle ujevnheter betre enn øynene dine, så vil du måtte pusse endel mer før den maskina ikkje lenger der ujevnheter. Maskina vil ha et endepunkt for kor små ujevnheter den kan se, så bare man pusser nok, vil maskina til slutt komme fram til at kula er perfekt. Perfekt som et relativt begrep er dermed fysisk mulig.

Så ka blir konklusjonen av dette? Hvis man skal være vanskelig og ønsker at perfekt er et absolutt begrep, så har man et problem, for ingenting blir perfekt, det blir bare veldig nært perfekt. I dagligtale vil perfekt alltid være et relativt begrep, og kor grensen går for å kalle ting perfekt er svært individuelt.

Til slutt en slager fra The Big Bang Theory som omhandler temaet:

A farmer noticed that his chickens were sick, and called in a biologist, a chemist, and a physicist to help diagnose the problem. The biologist observed the chickens, concluding, “I can tell you there’s something wrong with your chickens, but I don’t know what’s causing it.” The chemist took fluid samples from the chickens back to his lab, and returned saying, “I can tell you what’s infecting your chickens, but I don’t know how they got it.” Meanwhile, the physicist had been sitting on the floor, scribbling maddly on several notebooks worth of paper. Suddenly, he jumped up, exclaiming, “I have the answer, but it only works for spherical chickens in a vaccuum.”

Funfact: Når eg søkte på google bilder etter “perfect sphere”, kom denne artikkelen som et av de første treffene. Der eg henta bildet fra.

Ferdig med strikkevottene, mine. Det vil si, eg var ferdig å strikke de i vår en gang, men fikk aldri fingeren ut og fullførte de, men no er de ferdig. To ganger gjennom vaskemaskina for toving, så passer de veldig bra.