Det er jammen lenge siden eg har skreve nokke her no. Det har på ein måte veksla mellom to ting: Eg har enten hatt veldig mye å gjøre på, så eg ikkje har hatt tid eller lyst til å skrive nokke. Dette var tilfellet i store deler av høsten, når eg hadde tre teoretiske fag på universitetet, som førte med seg svært mye lesing. Det andre ytterpunktet er når eg ikkje hadde nokke spesielt interessant å gjøre på som ikkje var verdt tiden min å skrive om og tiden dokkas å lese om. Derfor har det blitt lite oppdateringer her i det siste. I tillegg har eg egentlig ikkje hatt så lyst til å skrive blogg, men det er ein annen sak.

No har eg etpar ting eg har lyst til å skrive om, så vi får se kordan dette går utover våren. Det umiddelbare er at eg har vert på konsert med Dream Theater i Oslo (som er verdt eit eget blogginnlegg som kanskje kommer), eg har litt interessante ting som skjer på universitetet (som kanskje kommer mer om i dette innlegget) og eg har fått veldig opp øynene for god litteratur (som det helt definitivt kommer et eget innlegg om om ikkje så alt for lenge).

Universitetet, ja. Eg tar ett fag dette semesteret: KJEM238 – Naturstoffkjemi. Det er det mest forståelige navnet på faget ihvertfall. Det heter egentlig ‘Farmakognosi, med botanikk’. Det har vert ganske interessant så langt. Det inneholder et lite laboratoriekurs og og er spent på kordan det går på mikroskopi-laben som skal være på mandag og tirsdag neste veke. Spesielt siden eg ikkje fekk med meg laboratorieforelesningen som var på fredag, pga tidligere nevnte konsert. Satser på at mine to lab-partnere har fått med seg noenlunde ka som skal foregå. Ved siden av det ene faget eg tar, skal eg være ganske mye på laboratoriet i forbindelse med masteroppgaven min.

Bilde: Revebjelle, digitalis purpurea, som inneholder stoffet digoxin, som blir brukt som hjertemedisin under navnet Lanoxin.

I helga kom eg til å tenke på nokke merkelig. Vanligvis ikkje et problem i dagligtale, men likefullt merkelig. Perfekt er egentlig et skikkelig dårlig begrep. La meg utdype:

Perfekt er et svært mye brukt ord i dagligspråket vårt. “Åh, denne genseren passer helt perfekt”, “Biffen er perfekt til min smak”, og så videre. Vel, det skal faktisk litt til at en genser passer helt perfekt, eller at biffen er nøyaktig perfekt.

Et litt mer billedlig eksempel: En perfekt kule. Er det nokke som faktisk eksisterer eller er det bare et teoretisk objekt? La oss tenke litt over det. Forestill deg at du vil lage en perfekt kule. Hvis du skal lage den for hånd, av for eksempel tre. Du kan pusse og pusse og pusse med det fineste pussepapir, den kan bli så glatt og rund du bare vil, den kan tilsynelatende se perfekt ut, men om du ser virkelig nøye etter, så vil den alltid ha bittesmå feil.

Si så at du har en maskin som lager en perfekt kule. Den er pinlig nøyaktig i alle ledd av produksjonen. Denne kulen er vel perfekt..? Vel. Nokken må jo ha laga den maskinen. Det kan ha vert en maskin som har laga den maskinen, og en maskin som laga den igjen, men den veien kommer vi ingen plass. Nokken må ha laga den maskinen som laga den kulen. Så kanskje den kula ikkje er helt 100% perfekt allikevel. Det kan se ut som en perfekt kule er et teoretisk objekt.

Det er egentlig ikkje her problemet ligger. Problemet ligger i at perfekt strengt tatt kan være både et relativt og et absolutt begrep. Til daglig vil man tenke på begrepet perfekt som som absolutt, nokke som trekker en linje på toppen av brahet, finhet eller ka  det er man skal måle. Som eg beskreiv tidligere, uansett kor fint man tror man har pussa den kula, kan man alltids pusse mer og lage den enda finere. Og enda finere, og enda finere. Perfekt som et absolutt begrep vil være et teoretisk begrep, noe som pussingen din konvergerer mot, men vil aldri oppnå.

Hva hvis man ser på perfekt som et relativt begrep. Då må man sette et utgangspunkt. Ta for eksempel kula. Hvis du har sutte i 3 timer og pussa på kula for å få den perfekt, så kan den se perfekt ut for dine øyne, og du vil være fornøyd. Hvis du mater den kula til en maskin som kan måle ujevnheter betre enn øynene dine, så vil du måtte pusse endel mer før den maskina ikkje lenger der ujevnheter. Maskina vil ha et endepunkt for kor små ujevnheter den kan se, så bare man pusser nok, vil maskina til slutt komme fram til at kula er perfekt. Perfekt som et relativt begrep er dermed fysisk mulig.

Så ka blir konklusjonen av dette? Hvis man skal være vanskelig og ønsker at perfekt er et absolutt begrep, så har man et problem, for ingenting blir perfekt, det blir bare veldig nært perfekt. I dagligtale vil perfekt alltid være et relativt begrep, og kor grensen går for å kalle ting perfekt er svært individuelt.

Til slutt en slager fra The Big Bang Theory som omhandler temaet:

A farmer noticed that his chickens were sick, and called in a biologist, a chemist, and a physicist to help diagnose the problem. The biologist observed the chickens, concluding, “I can tell you there’s something wrong with your chickens, but I don’t know what’s causing it.” The chemist took fluid samples from the chickens back to his lab, and returned saying, “I can tell you what’s infecting your chickens, but I don’t know how they got it.” Meanwhile, the physicist had been sitting on the floor, scribbling maddly on several notebooks worth of paper. Suddenly, he jumped up, exclaiming, “I have the answer, but it only works for spherical chickens in a vaccuum.”

Funfact: Når eg søkte på google bilder etter “perfect sphere”, kom denne artikkelen som et av de første treffene. Der eg henta bildet fra.

Ferdig med strikkevottene, mine. Det vil si, eg var ferdig å strikke de i vår en gang, men fikk aldri fingeren ut og fullførte de, men no er de ferdig. To ganger gjennom vaskemaskina for toving, så passer de veldig bra.

Beklager den lange ventetiden på at eg skulle skrive mitt tradisjonelle blogginnlegg om hvilke kurs eg skal ta dette semesteret, men no er det på plass! Forklaringen er rett og slett den at eg hadde 4 kurs eg ville/burde ta, men eg har bare plass til 3 av de. Ett av de er no endelig bestemt ute av planen, så då har eg 3 igjen:

KJEM231 – Videregående organisk kjemi: Et kurs som fortsetter der KJEM130 slapp. Det tar for seg mye av ting som reaksjonsmekanismer, reaksjonstyper, ulike reagenser, konformasjoner og problemer rundt stereokjemi. Ikkje det mest spennende, men nyttig med tanke på reaktivitet til stoffene eg skal jobbe med på masteren.

KJEM233 – Organisk massespektrometri: Litt teori om kordan massepektrometri fungerer, og en ganske grundig innføring i kordan man tolker massespekter.

KJEM251 – MNR-spektroskopi 1: Innføring i NMR-spektroskopi (NMR = Nuclear magnetic resonance), både teoretisk tilnærming og utprøving i praksis på spektrometeret.

Kurset som ikkje kom med denne gangen var KJEM225 – (trekk pusten dypt!) Planlegging av eksperiment og analyse av flervariable data. Selvforklarende tittel som bruker 3 linjer på kurs-siden på uib.no. Bruk av matematikk, statistikk og lineær algebra i praktiske kjemiske problem. Det var et svært interessant kurs, men NMR-kurset er mer retta mot det eg skal gjøre på masteroppgaven min.

Så ka skal eg gjøre på masteroppgaven min? Eg skal jobbe med antocyaniner. Det er en gruppe stoff som har en karakteristisk farge i området rødt til blått. Mer enn det kan eg vel egentlig ikkje si, for eg vet ikkje mer sjøl. Eg begynner ikkje på oppgaven (altså laboratoriet) før over jul. Men spennende, det blir det! :-D

For a long time I have quite angry at ACD/Labs for not providing a good way to get their ChemSketch software for drawing chemical structures to work properly in linux. By default they just deliver a 7 generations older version (version 5.0) of the software for linux. The newest version, 12.0 version, have had a strange bug where it starts and works only at the first start after boot.

When I looked further into the problem, did som google research and such I found a blog called Bridgehead Carbons who discribed a way to solve the problem. But 5 minutes later I resolved an even better way to get the software up and running!

Simple! Instead of using the standard ~/.wine/drive_c/users/[yourusername]/Temp/ACDFREE12/CHEMSK.EXE file to start ChemSketch (the normal an obviously obvious way to start a program) simply double click the shortcut that was made during the install, ~/.wine/drive_c/users/[yourusername]/Temp/ACDLABS 12.0/ChemSketch.lnk. Then your good to do whatever chemistry you like!

There might still be a problem rendering structures in LibreOffice/OpenOffice and such, since there are major problems in the wine shell. But it works!

EDIT 28. august: If your linux shell doesn’t support wine double clicking, you can start ChemSketch from explorer.exe via the same shortcut. Altso, I used wine 1.3, I don’t know if that is relevant.

Ferdig med skjerfet!