Det er no to nye album lagt ut på galleriet. Et fra en iskald og sylskarp dag på Golten på Sotra.

Det andre er fra en av de ganske mange dagene eg tilbrakte med mamma og pappa i Rødlia i vinter.

Alle bildene er å finne på galleriet.

No begynner det virkelig å nærme seg slutten for masteren min, det er rett i underkant av 6 uker til den skal leveres! Eg mangler fortsatt vel ei uke med laboratorie-arbeid før eg kan levere, men alle instrumentene eg venter på er ødelagt. På grunn av dette har det blitt kjørt hardt på selve skrivingen, og på fredag leverte eg et førsteutkast pålydende 11000 ord, i nærheten av 40 sider oppgave, pluss alt det andre rundt. Mens eg venter på at labben skal komme opp å gå igjen og utkastet er under vurdering så er det rolig. Stille før stormen. Det blir et heftig kjør mot slutten for å komme i land med alt.

Utenom masteroppgaven så skjer det ikkje så veldig mye. En og annen spillkveld (Dominion) og mye avslappende tid med å løse Hanjie (Nonogram, Griddlers, pic-a-pix, picross, … mange navn, samme oppgave). I påsken fikk eg prøve nokken oppgaver av ei som var med på hytteturen og blei mildt sagt hekta. Eg bestilte litt bøker med oppgaver fra amazon, og har stort sett ikkje gjort på annet når eg har hatt tid.

Bilder på hjemmesiden stoppa opp igjen. Eg hadde en god periode med masse nye bilder, og fikk tatt igjen en god del av det eg har tatt, men ikkje hadde rydda i og lagt ut på hjemmesiden. Er litt i tvil på kor mye som kommer til å bli lagt ut før eg får levert masteroppgaven.

Planene i sommer er ganske magre. Ingen sommerjobb og ei veke til Alta for å besøke venner og delta på elevstemne er det eneste eg har planlagt. Og lese bøker. Masse bøker! Planen er å lese gjennom De fire og han som gjør galt verre.

I dag hadde eg min største åpenbaring når det kommer til foto i mitt liv. Koffor skal man fotografere i RAW når man kan få helt gode nok bilder med JPG? La meg demonstre en av de viktigste grunnene til dette med et eksempel.

Eg hadde lyst til å fotografere noe av bordpynten eg har. Men, ånei, bildet blei kraftig undereksponert, og eg hadde ikkje mer strøm på batteriet til å ta et nytt bilde med riktige innstillinger! (right…) Her er resultatet rett kamera i JPG:

Dette såg jo ikkje så veldig bra ut. Eg tar det inn i photoshop sin Camera raw og øker eksponeringen nokken hakk. La oss si 5 EV? Tyne absolutt alt Photoshop har å by på. Dette er det eg fikk:

Ja.. HM.. Okei.

Ok, hvordan ser et RAW-bilde ut når eg gjør samme justering av eksponeringen? 5 EV, bånn gass. La oss se:

.

..

…

Ok. Eg skal fotografere i RAW framover.

(Dette eksempelet er selvfølgelig sterkt overdrevet, men poenget står. Dette er heller ikkje den eneste grunnen til å fotografere i RAW, man har for eksempel også full kontroll på hvitbalansen i bildet.)

Ja, då tenkte eg å prøve å blåse litt liv i denne bloggen igjen, begynner å bli en stund siden forrige innlegg. Som nokken lesere kanskje har fått med seg, så har eg lest ganske mange bøker det siste året. I den første boka eg fullførte i fjor, Earth abides av George Stewart. Det er en post-apokalyptisk science fiction, der majoriteten av verdens befolkning blir utrydda av en epidemi, og handler om en mann som overlever, og det samfunnet som bygges rundt han. Der gjør folket en interessant ting. De lager en ny tidsalder, starter å telle år. På samme måte som vi har definert Jesu fødsel som år 0, omdefinerte de år 0 til det året epidemien var.

Den interessante tingen er at det egentlig ikkje begynte som å telle år. De begynte med å gi hvert år sitt eget navn, litt slik som den kinesiske kalenderen. Eg husker dessverre ikkje nokken eksempler i skrivende stund, siden det er et år siden eg leste den, men de gjorde det til en tradisjon, en del av samfunnet, å møtes på «steinen» kver nyttår og risse inn en ny strek, og bestemme seg for ka det året som gikk skal kalles.

Eg syns det var skikkelig kult, og hadde vert en morsom ting å gjøre, så eg har herved begynt (litt på overtid vel å merke, eg har tenkt på å skrive dette en måned no uten å faktisk gjøre det). For min del skal året 2012 kalles ‘Bøkenes år’, eller på engelsk, siden det meste høres best ut på engelsk: ‘The year of the books’.

Det er fordi, som skreiv i starten av dette innlegget, fordi eg leste ganske mange bøker i løpet av 2012. Nærmere bestemt 31 bøker. Eg er ganske imponert sjøl. Det har vert veldig mye store titler eg har vert gjennom, mye kjent litteratur. Dette er fordi det er så mye av den typen eg ikkje hadde lest før, eller var lenge siden eg hadde lest. The chronicles of Narnia, The lord of the rings, masse Discworld-bøker og (kanskje ikkje fullt så kjent) Earthsea-sagaen er bare nokke av det eg har lest. Det har vert et veldig spennende leseår og ser fram til mange gode bøker framover. I nær framtid står det flere Discworld-bøker og det episke verket Dune av Frank Herbert på listen.

I fjor sommer var eg på tur til Utsira og Skudeneshavn med mamma og pappa. På grunn av det nydelige sommerværet vi hadde, resulterte det i en god del bilder. Disse bildene blei aldri rydda i og lagt ut på galleriet, men no har de endelig klart å finne veien der! Enjoy. Link

Når eg går hjem fra universitetet på vinteren, så pleier det ofte å sammenfalle med at månen står opp over Ulriken, spesielt når det er fullmåne på gang. Første gang eg prøvde å fotografere dette var for 2 år siden. Då var eg på vei hjem og såg at månen kom til å passere cirka rett bak masten på Ulriken, men eg var fortsatt 10 min fra kamera, og så måtte eg tilbake der eg var, og på den tiden hadde månen vandret for høyt på himmelen. Året etter, altså i fjor, var eg litt mer møysommelig og begynte å følge med på kalenderen hvilken dato månen blei full, og i ka retning den var når den kom opp og forskjellige sånne ting. Det klaffa kun en gang i fjor at eg hadde mulighet til å være der når månen kom opp. Då var det skyer.

I år er saken en annen. Eg har fulgt med på månen, gjort litt beregninger for kortid den skulle komme opp, så eg var klar. Det var været òg. Problemet med å ta et bilde av fullmånen rett bak masten på Ulriken er jo nettopp det at Ultiken er et fjell, den høyeste toppen. Så å få månen til å komme opp akkurat på toppen er særdeles vanskelig å beregne. Det fikk eg erfare i dag. Eg plasserte meg omtrent der eg trodde månen ville komme opp, og ventet. I mellomtiden klarte en hund (med eier på tur) å velte stativ med kamera, og ødela beskyttelsesfilteret til 200mm objektivet mitt, men det er en annen sak. Og ventet.

Så ser eg at månen nærmer seg å komme over fjellet. Eg er for langt sør! Då var det bare å beine på så fort beina og pusten kunne bære meg og finne en plass langt nok nord til at månen kom opp der eg ville, og samtidig så mye lavere at månen faktisk traff der eg ville. Det gjorde den!!

Nikon D80 med 500mm speiltele, f/8, 1/60s, og stativ.

Ein benk i Fjøsanger hovedgård. Det er i byrjinga av oktober. Det har regna mykje i det siste, men i dag er det sol Det var frostnatt i natt. Har nettopp gått inn her, så det er godt å setje seg ned. Drikke ein slurk vatn. Ein gjeng mosjonerande pensjonistar står like ved og gjer øvingar og tøyar. Bak meg går ein bekk. Det sildrar avslappande. Ei banan er fin turmat, men sjokoladen er ikkje med. Det er nyhogd skog i nærleiken, det lukter av granbar og harpiks. Ellers er lufta klar og kald. På vegen hit stod det to ponnier, som fekk litt ekstra grønt gras rett fra handa. No skyar det til. På tide å gå heim no.9. oktober 2012