JPEG vs. RAW

Det er få ting i fotoverden som skaper mer diskusjoner og gnisninger enn dette: Tar du bilder i RAW eller tar du bilder i JPEG? Det er fordeler og ulemper ved begge deler, og i dette innlegget vil jeg fortelle om min vinkling på dette. For 3 år siden skrev jeg om hvorfor jeg valgte å bytte fra JPEG til RAW. Nå ønsker jeg å utdype litt rundt dette temaet og kanskje komme med litt nye tanker rundt dette. Disse perspektivene kommer fra meg som naturfotograf, og det er ikke sikkert at de samme tankene appliserer til gatefotografi eller studio- og portrett-fotografi.

JPEG

JPEG er et filformat som er selve grunnmuren i digital fotografering. Dette er en komprimert fil med kvalitetstap, med den fordelen at filstørrelsen blir kraftig redusert. (Ønsker du en dypere forståelse av hvordan JPEG fungerer, sjekk denne spillelisten på Youtube). I de aller fleste tilfeller er ikke kvalitetstapet synlig for visning på en skjerm, og om man lager en høykvalitets-JPEG er det normalt filformatet som printere bruker til å konvertere digitale filer til print. Dette er formatet som praktisk talt alle kameraene bruker som standard, enten det er speilreflekser, kompaktkameraer eller mobiltelefoner. Filene er akkurat passe størrelse til at man enkelt kan sende de til venner og familie, eller legge ut på sosiale medier. Bildene er klare til bruk, og man har begrensede muligheter til å redigere bildet i etterkant.

RAW

RAW er ikke et filformat i seg selv, men en samlebetegnelse på en type filformat, og hver kameraprodusent som regel har sitt eget proprietære filformat. Dette er filer som inneholder all informasjonen som bildesensoren faktisk tok inn i det du trykket på utløseren, uten at kameraet gjør noe mer med dataene. Dette fører til at RAW-filene inneholder svært mye informasjon. All denne informasjonen kan brukes til å redigere bildet i etterkant, enten det være å hente fram detaljer som er i skygger, eller å endre hvitbalansen. For å redigere RAW-filer trenger man spesialprogramvare, som for eksempel Adobe Lightroom, Capture One eller Darktable.

Hva bruker jeg?

Gjennom de ca 12 årene jeg har fotografert med mitt eget digitale kamera, har jeg byttet mellom de to tilnærmingene flere ganger. Jeg begynte med JPEG fordi det var det kameraet kunne, byttet til RAW når jeg gikk på naturfoto-linje på Øytun folkehøgskole fordi jeg ble opplært i etterbehandling av bilder og RAW gav meg flere muligheter. En stund etter at jeg var ferdig på Øytun byttet jeg tilbake til JPEG fordi det er mer beleilig å bruke når jeg skal legge bilder i galleriet her på nettsiden og når jeg vil dele bildene med familie. For rundt 3 år siden gjorde jeg en høyst uvitenskapelig test hvor jeg oppdaget hvor mye muligheter jeg hadde dersom jeg brukte RAW istedenfor JPEG, og siden den gang har jeg brukt RAW konsekvent.

Denne diskusjonen mener jeg koker ned til hvilken filosofi man ønsker å ha rundt det å fotografere. Noen er hardbarka brukere av RAW og vil aldri spare seg for fulle harddisker og timevis bak PC-skjermen for å få fram det perfekte bildet. Andre er blodfans av JPEG, med mottoet «jeg skal få det riktig i kamera, som vi måtte i gamle dager». Jeg tenker det er en skala mellom disse to ytterpunktene, og jeg tror ikke det er en fasit på hva som er best. Jeg tror at begge tilnærminger kan være riktig for personen som skal ta bildene, fordi det som nevnt koker ned til hvilken filosofi man har med fotograferingen.

Filosofi

Å ta bilder i JPEG betyr at man er nødt til å bruke mer tid på fotograferingen mens man fotograferer. Man må arbeide for å få den korrekte eksponeringen, den korrekte hvitbalansen, og så videre for at bildet skal bli best mulig. Alternativt må man stole på at kameraet ditt er godt til å gjette hvordan du ønsker at bildet skal bli. Når bildet er tatt må man akseptere at det er det bildet man har fått, fordi mulighetene til etterbehandling er begrenset, eller gjøre justeringer i kameraet for å få et bilde man er mer fornøyd med. Dette ekstra arbeidet når man fotograferer fører til at man må jobbe mer med den kreative prosessen ved å fotografere, og det kan tenkes at dette gjør en til en bedre fotograf.

Å ta bilder i RAW betyr at man har muligheten til å konsentrere seg om motivene man tar, opplevelsen av å ta bildene fremfor å tenke på om alle innstillingene er de beste. Selvfølgelig, man må sørge for å ha blender og lukker som egner seg til motivet man fotograferer, men om ISO-verdien er litt feil eller hvitbalansen er på jordet, så er ikke det ting som gjør all verdens forskjell (med mindre noe i motivet blir utbrent). Det betyr samtidig at man må bruke mye tid på bildene PC-en til å redigere bildene, eller «fremkalle i det digitale mørkerom» som noen gjerne vil si.
Tastatur

Hva ønsker jeg videre?

Argumentet mitt for å fotografere i RAW har lenge vert at man ofte har begrenset tid med det lyset man ønsker å fotografere. Eg liker godt det klare lyset i morgentimene og spesielt det duse lyset i kveldingen, og det foregår i begrensede tidsrom. Det har ført til at eg heller vil få tatt flere bilder og flere motiv, enn å bruke mer tid på hvert motiv for å få fram en god JPEG-fil. I tillegg har jeg generelt vert glad i å bruke tid på data, så jeg har ikke hatt noe imot å bruke tid på å få et godt bilde ut av en RAW-fil.

Jeg merker at kameraprodusenten man bruker kan påvirke om man ønsker å bruke JPEG eller RAW. Jeg er oppfostret på Nikon, og jeg antar at de andre speilrefleks-produsentene er noenlunde like, og min erfaring er at å gjøre justeringer på hvordan JPEG-filene blir er så tungvindt at terskelen for å gjøre det blir for stor. Det var begrunnelsen min til å bruke RAW de gangene jeg byttet til å bruke det. Nå som jeg har solgt Nikon-utstyret mitt og begynt å bruke Fujifilm merker jeg at saken er en annen. På Fujifilm sine kamera har en knapp som heter Q (for quick), som gir meg en meny med umiddelbar tilgang til innstillinger som for eksempel hvitbalanse og skarphet. I tillegg er denne menyen konfigurerbar, slik at man selv kan tilpasse hvilke funksjoner man ønsker rask tilgang til.
142 (DSCT1182)

De siste par årene har interessen for å bruke tid på bilderedigering på data gått nedover. Jeg har siden Øytun lagt ut bilder jeg har tatt på turer og lignende i galleriet her på nettsiden, men i skrivende stund ligger jeg litt over et år på etterskudd. Deler av grunnen til dette er nettopp det faktum at bildene er RAW-filer som må redigeres før de kan legges ut. Å måtte jobbe med bildene i etterkant har blitt mer og mer en jobb som må gjøres fremfor en del av den kreative prosessen.

Betyr det at jeg kommer til å bytte tilbake til å kun bruke JPEG? Nei. Men ved å ha tenkt gjennom dette temaet er jeg kanskje litt mer bevisst på valgene jeg tar. Jeg kommer definitivt ikke til å slutte å bruke RAW. Det er mange situasjoner der begrensingene (spesielt i tid) når man tar bilder, og mulighetene til redigering i etterkant av fotograferingen, betydelig overstyrer de negative sidene ved det. Men det er andre situasjoner der jeg ønsker å bruke mer tid på å ta bildene, fordi det gjør at jeg må tenke mer på det kreative aspektet når jeg fotograferer. Istedenfor å sitte fremfor PC-en og jobbe med bildene jeg tar, blir selve prosessen med å ta bilder mer og mer aktiviteten jeg ønsker å bruke tid på.

2 tanker om “JPEG vs. RAW

  1. Christer van der Meeren

    Mange gode tanker! Høres ut som om en balansegang er lurt. Alt til sitt bruk. Det å leve litt mer i øyeblikket hva kamerainnstillinger angår er slett ingen dum ting. Det er mye å lære av å være oppmerksom og tenke litt før man knipser.

    Det er et par ting jeg ikke er helt enig i:

    «Dette ekstra arbeidet når man fotograferer fører til at man må jobbe mer med den kreative prosessen ved å fotografere …» Det er så klart en del kreativt i det å tenke gjennom innstillinger, men slik det er fremstilt i dette innlegget (at man har mindre bevegelsesrom å gå på i etterkant) virker fokuset å være på det tekniske ved kamerainnstillinger. Jeg er heller ikke enig i at det blir mindre kreativt av det; man bare flytter det. Når man knipser i RAW kan man velge å flytte noe av den kreative jobben fra knipseøyeblikket til postprosessering. Jeg vil ikke si at det blir mindre kreativt av den grunn.

    Dessuten opplever ikke jeg at man må bruke mye tid i post for å ferdigstille råbilder. Litt eksponering og slikt er kjapt gjort å rette på. Det som tar lang tid er hvis du skal redde et bilde hvor du har bommet totalt (noe du naturligvis bør unngå uansett format), eller hvis du skal legge til kreative effekter og ikke vet umiddelbart hvilken vei du vil gå (som gjelder uavhengig av JPEG/RAW).

    Men som sagt, godt innlegg med gode tanker.

    Svar
    1. Helge Berland Innleggsforfatter

      Når jeg snakker om det kreative aspektet ved fotografering, så kommer man ikke unna at man får fram det man ønsker ved å endre på innstillingene, enten det er i kameraet eller det er i etterbehandling. Har man en idé om et bilde som skal være for eksempel drømmende og eterisk, så er det ikke kun lyset man fotograferer i og hvor man plasserer seg i forhold til motivet (motlys skaper ofte denne effekten) som får fram denne idéen, man faktisk gjøre noen bevisste valg i innstillingene for å få frem dette, som for eksempel stor blender-åpning, kanskje litt overeksponering, kanskje litt lav konstrast, kanskje litt høyere skygge-tone.

      Jeg er helt enig i det du sier om at man flytter litt av den kreative prosessen til man kommer hjem ved å ta bilder i RAW. Jeg ønsket ikke å formidle det heller, det jeg mente var at fotograferingen kan få en mer helhet som en kreativ prosess ved å ta bilder i JPEG, og måtte tenke gjennom alle aspektene ved fotografering mens man er der.

      Jeg er enig i at man ikkje nødvendigvis trenger å bruke mye tid i post på å ferdigstille bildene, men for meg kan det faktum AT eg må redigere av og til være terskelen for at jeg ikke gjør noe mer med bildene mine når jeg kommer hjem. Jeg har sannsynligvis flere hundre bilder på dataen jeg fortsatt ikke har sett på etter at jeg tok de, nettopp fordi de må redigeres før jeg kan legge de ut. Dette fører til at jeg føler jeg mister en bit av den kreative delen av fotografering, som jeg da heller burde ta når jeg fotograferte, og en måte å «tvinge» seg selv til det er nettopp ved å ta bilder i JPEG, og tanken bak at man ikke skal trenge å redigere bildene etterpå.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *