Måne over Ulriken

Når eg går hjem fra universitetet på vinteren, så pleier det ofte å sammenfalle med at månen står opp over Ulriken, spesielt når det er fullmåne på gang. Første gang eg prøvde å fotografere dette var for 2 år siden. Då var eg på vei hjem og såg at månen kom til å passere cirka rett bak masten på Ulriken, men eg var fortsatt 10 min fra kamera, og så måtte eg tilbake der eg var, og på den tiden hadde månen vandret for høyt på himmelen. Året etter, altså i fjor, var eg litt mer møysommelig og begynte å følge med på kalenderen hvilken dato månen blei full, og i ka retning den var når den kom opp og forskjellige sånne ting. Det klaffa kun en gang i fjor at eg hadde mulighet til å være der når månen kom opp. Då var det skyer.

I år er saken en annen. Eg har fulgt med på månen, gjort litt beregninger for kortid den skulle komme opp, så eg var klar. Det var været òg. Problemet med å ta et bilde av fullmånen rett bak masten på Ulriken er jo nettopp det at Ultiken er et fjell, den høyeste toppen. Så å få månen til å komme opp akkurat på toppen er særdeles vanskelig å beregne. Det fikk eg erfare i dag. Eg plasserte meg omtrent der eg trodde månen ville komme opp, og ventet. I mellomtiden klarte en hund (med eier på tur) å velte stativ med kamera, og ødela beskyttelsesfilteret til 200mm objektivet mitt, men det er en annen sak. Og ventet.

Så ser eg at månen nærmer seg å komme over fjellet. Eg er for langt sør! Då var det bare å beine på så fort beina og pusten kunne bære meg og finne en plass langt nok nord til at månen kom opp der eg ville, og samtidig så mye lavere at månen faktisk traff der eg ville. Det gjorde den!!

Nikon D80 med 500mm speiltele, f/8, 1/60s, og stativ.

3 tanker om “Måne over Ulriken

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *