Perfekt

I helga kom eg til å tenke på nokke merkelig. Vanligvis ikkje et problem i dagligtale, men likefullt merkelig. Perfekt er egentlig et skikkelig dårlig begrep. La meg utdype:

Perfekt er et svært mye brukt ord i dagligspråket vårt. «Åh, denne genseren passer helt perfekt», «Biffen er perfekt til min smak», og så videre. Vel, det skal faktisk litt til at en genser passer helt perfekt, eller at biffen er nøyaktig perfekt.

Et litt mer billedlig eksempel: En perfekt kule. Er det nokke som faktisk eksisterer eller er det bare et teoretisk objekt? La oss tenke litt over det. Forestill deg at du vil lage en perfekt kule. Hvis du skal lage den for hånd, av for eksempel tre. Du kan pusse og pusse og pusse med det fineste pussepapir, den kan bli så glatt og rund du bare vil, den kan tilsynelatende se perfekt ut, men om du ser virkelig nøye etter, så vil den alltid ha bittesmå feil.

Si så at du har en maskin som lager en perfekt kule. Den er pinlig nøyaktig i alle ledd av produksjonen. Denne kulen er vel perfekt..? Vel. Nokken må jo ha laga den maskinen. Det kan ha vert en maskin som har laga den maskinen, og en maskin som laga den igjen, men den veien kommer vi ingen plass. Nokken må ha laga den maskinen som laga den kulen. Så kanskje den kula ikkje er helt 100% perfekt allikevel. Det kan se ut som en perfekt kule er et teoretisk objekt.

Det er egentlig ikkje her problemet ligger. Problemet ligger i at perfekt strengt tatt kan være både et relativt og et absolutt begrep. Til daglig vil man tenke på begrepet perfekt som som absolutt, nokke som trekker en linje på toppen av brahet, finhet eller ka  det er man skal måle. Som eg beskreiv tidligere, uansett kor fint man tror man har pussa den kula, kan man alltids pusse mer og lage den enda finere. Og enda finere, og enda finere. Perfekt som et absolutt begrep vil være et teoretisk begrep, noe som pussingen din konvergerer mot, men vil aldri oppnå.

Hva hvis man ser på perfekt som et relativt begrep. Då må man sette et utgangspunkt. Ta for eksempel kula. Hvis du har sutte i 3 timer og pussa på kula for å få den perfekt, så kan den se perfekt ut for dine øyne, og du vil være fornøyd. Hvis du mater den kula til en maskin som kan måle ujevnheter betre enn øynene dine, så vil du måtte pusse endel mer før den maskina ikkje lenger der ujevnheter. Maskina vil ha et endepunkt for kor små ujevnheter den kan se, så bare man pusser nok, vil maskina til slutt komme fram til at kula er perfekt. Perfekt som et relativt begrep er dermed fysisk mulig.

Så ka blir konklusjonen av dette? Hvis man skal være vanskelig og ønsker at perfekt er et absolutt begrep, så har man et problem, for ingenting blir perfekt, det blir bare veldig nært perfekt. I dagligtale vil perfekt alltid være et relativt begrep, og kor grensen går for å kalle ting perfekt er svært individuelt.

Til slutt en slager fra The Big Bang Theory som omhandler temaet:

A farmer noticed that his chickens were sick, and called in a biologist, a chemist, and a physicist to help diagnose the problem. The biologist observed the chickens, concluding, «I can tell you there’s something wrong with your chickens, but I don’t know what’s causing it.» The chemist took fluid samples from the chickens back to his lab, and returned saying, «I can tell you what’s infecting your chickens, but I don’t know how they got it.» Meanwhile, the physicist had been sitting on the floor, scribbling maddly on several notebooks worth of paper. Suddenly, he jumped up, exclaiming, «I have the answer, but it only works for spherical chickens in a vaccuum.»

Funfact: Når eg søkte på google bilder etter «perfect sphere», kom denne artikkelen som et av de første treffene. Der eg henta bildet fra.

2 tanker om “Perfekt

  1. Christer van der Meeren

    Jeg mener at perfekt bare kan fungere som et relativt begrep. Jeg så en definisjon et sted som var noe à la «which leaves nothing to be wanted». Høyst relativt, med andre ord.

    Objektivt perfekt er uansett er begrep som 1) kun har teoretisk interesse, 2) ikke alltid går an og 3) trenger en definisjon i hvert enkelt tilfelle på hva «perfekt» faktisk betyr. En teoretisk perfekt kule? At den er 100 % glatt er den rimeligste antakelsen ja, men det sier ingenting om for eksempel uniform massefordeling, som gjerne er minst like viktig (for å få den til å trille jevnt).

    Teoretisk perfekt ideologi? Det er jo subjektivt av natur.

    Teoretisk perfekt skjønnhet? Smak og behag.

    Svar
    1. helgeb Innleggsforfatter

      Ja, eg òg mener perfekt bare kan fungere som et relativt begrep, men litt av poenget mitt var at folk bruker det stort sett alltid som et relativt begrep, ubevisst.

      For at en kule triller jevnt har mange flere faktorer enn om kulen er 100% glatt og at den har uniform massefordeling. Underlaget å være 100% jevnt for eksempel. Og ka vil det si at den triller jevnt? at den holder konstant fart? At den akselererer kontant? Poenget er jo at perfekt på defineres før det kan brukes, men det er ikkje det normale i dagligtale.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *